galleri HERVOLD Stavanger

Alt jeg bestemmer blir forkastet for noe annet som jeg også bestemmer, men først etter å ha begynte å jobbe etter den første bestemmelsen. Resultatet er altså ikke gitt på forhånd, det er det aldri i mine prosesser. Det er derfor jeg lager kunst. Det holder meg i ånde, jeg kan ikke synke ned i vaner, ikke stå stille, ikke tro at jeg har kontroll. Jeg må hele tiden kjenne etter. Er det bra nok? Har bildet fått personlighet, kan det bli bedre og hvordan kan det bli bedre og hvorfor skal det bli bedre? Slitsomme greier. Men spennende, spennende. Det meste blir altså forkastet for å erstattes med noe annet som jeg henter frem i øyeblikkets dialog med bildet eller teksten. Det gjelder å begynne, komme i gang, bli ferdig med kaffen og mailer og praktiske gjøremål, sirkle meg inn og starte løpet. 

Alt jeg bestemte at jeg skulle si i akademiske alvorlige vendinger om kunst, kunstarenaer, kunstnerskap, livet mitt, hva som inspirerer meg og hvorfor jeg lager kunst, ja, det er forkastet etter sikkert 10 forsøk og kuttet ned til essensen:

Jeg elsker å lage bilder, det gjør meg glad og levende. Sånn er det bare.